vakkert

Hun ligger og ser på skjermen, der ser hun et ansikt som titter tilbake på henne. Hun ser hvordan stemningen og ansiktsuttrykket forandrer seg, hva kommer nå? Har hun skuffet igjen? Har hun vært for pågående? For avvisende? Hun liker ham. Hun liker ham veldig godt. Altfor godt. Men liker han henne? Tankene farer igjennom hodet hennes i rekordfart.

Hun ser på ham med spente og litt engstelige øyne. Angsten forsvinner litt når hun ser han smiler. Igjen senker hun skuldrene. Han er så nydelig og vakker. Tenk at en så vakker mann vil se på henne. At han har ønske om å dele litt av sin tid og kunnskap med et fjols og det mehe som sitter foran ham. Hun ser på ham igjen, mens tankene flyr milevis avgårde. Hun føler seg vakker en lite brøkdel av et sekund. Hun ser varmen som brer seg i blikket hans når han ser på henne. Igjen smelter hjertet helt bort. Blodet fosser rundt i årene med rekordfart.

De har bestemt seg for kun å være venner enn så lenge, men hun lengter etter noe mer. Lengter etter å kjenne armene hans rundt seg igjen. Ta på han, den silkemyke huden. Kjenne de faste musklene spenne seg. Hun minnes den vakre kroppen som hun fikk se for ikke så lenge siden. Han kommer snart til henne igjen. De har avtalt tid og sted. Hun gleder seg. Øynene glir sakte igjen og bildene flyr foran øynene på henne. De vakre minnene fra sist de møttes. De sterke armene som holdt rundt henne. Fingrene hennes som strøk forsiktig over huden hans. Snart er de her og snart skal de holde rundt henne atter en gang. Og den gode tryggheten skyller innover henne med visshet om at de begge føler denne enorme tiltrekningen mot den andre...

Hva er du redd for?

Hva er det som stopper deg i å leve det livet du ønsker?
Hva gjør at du ikke kommer deg videre?
Hvorfor holder du deg selv tilbake?
Hvem er du?
Hva skal til for å få deg frem i lyset?
Hvorfor lar du andre tråkke på deg?
Hva er feil med deg?
Hvor har du tenkt deg?
Hva gjør du for deg?
Hva er drømmene dine?
Hvilken idiot er ikke du?
Hvorfor står du der som en annen tulling?
Hvem tror du du er?
Hva gjør deg til deg?
Hvorfor tror du at noen vil like deg?
Hvem vil være med deg?

Hva er jeg redd for? Jo det skal jeg si deg. Jeg er redd for ikke å strekke til. Jeg er redd for min egen skygge. Jeg er redd for hvordan jeg kan gjøre andre vondt uten å ville det selv. Jeg er redd for å skuffe. Jeg er redd for å være slem. Jeg er redd for deg. Jeg er redd for meg selv. Jeg er redd for livet. Redd for hva andre vil si om mine hanlinger. Redd for å ikke gjøre riktige valg. Hva om jeg velger feil igjen? Hva om jeg går i fella atter en gang. Hva kan jeg si da. Kan jeg be om hjelp igjen da. Kan jeg si du jeg så det ikke. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil være en fri kvinne. En kvinne med pågangsmot. En kvinne som viser verden at man kan få det bra på nytt. At man kan lære av sine feil. Også vil jeg høre: Se her det finnes flotte herlige mennesker som bare vil oss godt.

Jeg sliter med å formulere meg om dagen slik jeg vil. Ordene danser ikke like lett her på bloggen. Jeg må begrense meg så mye. Har jo lyst å fortelle, men er redd for å bli kjent igjen av mennesker som har stått meg nær. Mennesker som idag jeg har måtte gi en armlengdes avstand. Folk som og er i hans krets. Jeg vet det er noen av dem som leser. Men de vet ikke det er meg. Har ikke lyst å flytte bloggen heller. Dette er mitt fristed. Min lille havn når jeg trenger det. Jeg står for det jeg skriver. Men det er andre å ta hensyn til. Noen uskyldige barn. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg nok ikke vært så tilbakeholden.

"Try again, fail again. Fail better."

av Samuel Beckett

Kom over dette sitatet for noen dager siden og har grublet over det siden.

Det kan beskrive mye av mine handlinger etter at jeg kom meg fri. Jeg prøver og jeg feiler. Litt mindre ille for hver gang. Jeg lærer av mine feil, bare ikke fort nok. Jeg tar noen skritt frem og noen skritt tilbake.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er helt tom innvendig. Tom for krefter og for følelser. Kroppen min vil ikke gjøre som jeg ønsker. Joda utad så viser jeg meg sterk og flink. Men innad er jeg et hult skall. Jeg kan ikke legge meg ned og si stopp. Gjør jeg det vet jeg min eksmann vil bruke dette for alt det er verdt i forhold til å få barna. Så å kaste inn håndkleet er ikke aktuelt. Så isteden bruker jeg uken jeg er alene til å hente meg inn såpass at jeg er der for ungene.

Jeg vet dette ikke er særlig holdbart i lengden, men jeg kan ikke ta meg råd til å si stopp nå. Jeg har ikke mulighet til å ta noen uker helt alene. På et sted hvor jeg får kommet meg ut av denne runddansen. Ja jeg er forelsket, og han er vel noe av det eneste som får opp kreftene mine om dagen. Men selv der er jeg usikker. Usikker på hva han ønsker i lengden. Jeg vet han liker meg og jeg vet han har følelser som han ikke helt vil ut med. Jeg er i en situasjon som han ikke er helt komfortabel med. Jeg har barn fra tidligere, og jeg vet han ikke ønsker å bli reservepappa. Livssituasjonen hans tilsier at det ikke er gunstig. Selv om jeg vet han ville bli en fantastisk reservepappa og verdens beste kjæreste. Men å møte barna er heller ikke aktuelt pr dags dato tross alt. Føler jeg lever to vidt forskjellige liv, nesten schisofrenisk.

Så får vi se da om jeg gjør rett i disse avgjørelsene mine om jeg virkelig lærer av mine feil. Uansett akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne gi slipp på alt. Men aller mest tankene mine.

Bilhold og dens forbannelse

Jeg klarte det jubler jeg. Endelig fikk jeg den, et hvitt ark som sier at man har lov å kjøre. Kommer hjem og ringer alt og alle. Jublende glad for at nå kan jeg og farte selv. Får låne en bil den første uka, en liten livsfarlig rotte. Se litt hardt på den bulker den seg. Er ikke helt komfortabel med denne, men den har fire hjul. Og den kommer seg frem, tross alt. Stolt som bare det kjører jeg til butikken og bygger rede hjemme, er ikke lenge til det kommer en liten nå.
Så skjer det bilen glir på isen sidelengs og legger seg pent mot fangeren på en annen bil. Panikk! Hele døra er klemt inn, uten ei skramme vel å merke. Den andre bilen har ingen tydelige spor etter rotta. Du skriker til meg om at faens kjærring kan du ikke kjøre. Du retter opp bulken som forøvrig var den enkleste sak i verden, og vi leverer bilen tilbake. Jeg får ikke lov å kjøre den, ikke at jeg vil heller når jeg så hvor lett den bulket seg. Men du forbød meg kjøre den, ikke anmodet. Kan jo låne en annen innimellom, men ikke fast. Det går litt tid magen blir mindre og en vogn er plassert i gangen. Vi kjøper en fin nyere bil. En trygg bil å ha barn med seg i. Jeg er stolt over at du tenker så mye på oss at du vil dette. Jeg vasker og steller den pent, men aldri er det nok. Du kjefter og smeller hvis jeg har mistet en kvittering eller noe annet å gulvet. Du skal ikke ha en møkkabil sånn som den og den. Hva har det med meg å gjøre tenker jeg, jeg er jo ikke den personen. Etter ikke lang tid melder et nytt barn sin ankomst. Kroppen min fungerer ikke som den skal, du sørger for å holde bilen ren for meg i denne tiden, vi bytter og til en nyere og større bil. Altfor dyr synes jeg, men du skal ha den bilen. Jeg skal kjøre den daglig og holde den i orden. Med to små forlanger du at jeg vasker den bilen annenhver dag innvendig og utvendig. Jeg tar av den eldste sko og ytterklær redd for at det skal komme merker på trekkene. Så skjer det igjen. Jeg klarer å skrape opp sida på bilen. Det er ingen personskader. Men bilen må lakkeres. Å som dette er verdens undergang. Hver dag kommer dette frem, sammen med hvor ille jeg er på bilhold. Hvor dårlig sjåfør jeg er. Udugelig og inkompetent når det gjelder bil. Ja jeg er vel det da. Men hvorfor skal jeg måtte kunne alt om bil? Jeg er da ingen mekaniker. Enda hører jeg stemmen din si at jeg er noe av det mest tragiske mennesket han vet om når det gjelder bilhold. Både foran andre og alene. Dette er en av de få tingene du viser for andre hvordan du er. Mange står og gliser og sier at sånn er kjærringer.

Men husk bil er bil, en død gjenstand. Jo den koster og er kapital. Men et menneske er viktigere enn en gjenstand. Jeg skal aldri, og jeg sier aldri vaske en bil så mye igjen noensinne. og ligger det søppel på gulvet ja så gjør det det.

Å sove er for pyser

Jeg går rundt meg selv. Burde ligget i min seng og sovet for mange timer siden. Men ble sittende oppe og prate med noen venner på nett litt for lenge. Legger jeg meg nå blir det vanskelig å komme opp i rett tid. Men jeg skal klare det og. Må bare roe ned litt.

I morgen skal jeg avgårde og gjøre storbyen utrygg et par dager. Møte gode gamle venner, gå på konsert og møte noen nyere venner. Livet er ganske fantastisk.

Lørdag skal jeg ut med en av mine barndomsvenninner. På noe ganske spennende. Jeg skal på lesbebar. Selv er jeg ikke lesbisk, men hva har det å si? Jeg skal ut med en god venninne og ha det gøy.
Selv om jeg per definisjon er singel, har jeg jo en mann i kikkerten. Jenter er jeg ikke interessert i, men kan alltids gå ut og danse med dem. Sist min venninne og meg var ute, danset jeg 11 av 14 timer. Sov i 18 timer etterpå, men var utrolig artig.

Så storbyen pass deg for her kommer jeg, for å atter legge deg for mine føtter.

Who's Gonna Save My Soul

Jeg skriver ikke mye om dagen. Det skjer enormt mye i mitt liv. Ting jeg ikke har lyst å skrive for mye om her. Men vil bare legge ut en video jeg kom over. Her er det mye jeg kan relatere meg til. Selv om han ikke har hjertet mitt lengre føler jeg at mye av dette er rett. Jeg beklager til de menn som har krysset min vei og som jeg har såret uten at jeg ønsker det.

 

Idag er redd jeg er i ferd med å gi det avgårde på nytt, men holder igjen. Å overlate det til en ny person er noe jeg fortsatt er engstelig for. På mange måter har jeg bare lyst til å løpe i motsatt retning. Men trekkes tilbake. Jeg vet denne personen er helt anderledes enn min eksmann, men likevel...

legger bloggen død en stund på grunn av tidspress :(

Det skjer for mye i livet mitt om dagen på godt og vondt.

På de fleste områder er alt helt topp og man virkelig har det bra, men noen er og tøffe og vonde.
Alt som skjer gjør at det er vanskelig for meg å skulle skrive og få ned det jeg vil her på en saklig og fornuftig måte. Humørsvingningene er mange og store. Men kapasiteten min rekker ikke til alt om dagen. Og det er med tristhet jeg må velge bort denne. Kan hende jeg kommer sterkere tilbake når ting har roet seg. Og følelsene ikke sitter så langt utenpå meg igjen.

Er ikke lett å skulle være reflektert og ansvarsfull når man gjennomgår slike berg og dalbaner som her og nå. I tillegg har det blitt litt for mange stygge brev fra folk jeg nå vet hvem er. Vurderer sterkt å skulle gå videre med det, men igjen da blir det å eksponere meg for mye. Jeg har nok kamper om jeg ikke skal ta denne og.
Uansett vil jeg at alle som har fulgt meg og som har støttet meg skal vite at jeg fortsatt leser endel selv om jeg ikke kommer med innlegg så ofte om dagen.

Klem og tusen takk for alle de gode ord og varme støtten dere har gitt meg gjennom denne tiden.

En mors kamp - som kanskje kommer tilbake en dag.

HJELP! Trenger inspirasjon

 

Som jeg har nevnt før her på bloggen er jeg en person som bedriver mange forskjellige syssler. Og for dem som har fulgt ekstra godt med i timen har og sett noen av mine verker. Mine bilder og malerier har en forunderlig evne til å få inn mennesker i form av ansikter kropper osv uansett hva jeg lager. Er ikke mange av bildene mine som ikke har det...



I går fikk jeg endelig kjøpt meg lerret, maling og pensler igjen. Og her er første grunning av det ene lerretet. Halve er borte. Er det noen av dere som har tips til hva jeg skal gjøre videre? Må få en plan på dette, for akkurat nå bare tuller jeg. Som dere ser er det et avlangt lerret. Som trenger en "historie", et tema. Alle forslag tas imot med takk. Så får man se hva resultatet blir tilslutt. Har jo et mindre lerret og som skal males.

Hva sier dere? Hva skal jeg male? For noen av dere som har fulgt med meg en stund. Har jo sett hint av mine tidligere malerier.  I et innlegg hvor bildene er fjernet og i den forrige headeren min.

Forfengelig jeg? Neida, bare litt..... og andre tanker.

Sitter her med masse spenner i huet, en liten krølltopp skal ut på tur. Ser egentlig ganske idiotisk om jeg kan få si det selv. Men resultatet, ja det håper jeg blir bra. Har lært da fra sist. Ikke fultt så små krøller eller mange. Ikke skal jeg la det sitte så lenge heller. Det rekker jeg jo ikke før jeg skal avsted heller. Så hvorfor putter jeg disse iidiotiske torturredskapene i huet? Jo for man vil jo gjerne se litt penere ut. Men er krøller det peneste egentlig. Jeg liker jo krøller gjør jo det. Bare at jeg vil ha dem over hele huet ikke bare en del slik som er tilfelle i det virkelige liv. Er ganske så frustrerende faktisk. Den ene siden den krøller seg ofte pent opp med fall og noen korketrekkere, mens den andre siden. Neida den legger seg tilnærmet flatt. Med kun noen små bølger. Så da putter man altså oppi disse torturinstrumentene. Og lider se igjennom noen timer med vondt i huet. Og håper på et ok resultat. Sist jeg gjorde dette glemte jeg meg helt bort laget for mange krøller og ble det afrohuet. Afro kan være pent det. Men ikke på meg. Tro meg. Har ikke spesielt langt hår så er ganske fort gjort egentlig. Men hvordan ender jeg opp idag tro? Afro, 40-50talls, 80talls? hehe jeg aner ikke. Håper mer på den klassiske 40-50talls jeg må ærlig innrømme det. Men det passer vel ikke helt med resten av meg. Hihi. en kvinne med motsetninger.

Her sitter jeg og taster og babler ivei med meg selv om totalt uvesentlige ting. Har det ganske fortreffelig om dagen. Er med gode venner, lærer masse nytt innen mine hjertehobbyer foto og trening. Tenk jeg har faktisk gått ned en kilo til den siste uken jippi. Og i går fotograferte jeg masse i Oslo. Det var så gøy. En hel dag å traske rundt og glemme tid og sted totalt kan man ha det bedre? Eneste er at jeg skulle gjerne dratt på skiVM, men har dere sett prisene? Kan ikke akkurat regne med folkefest da nei!!! Er ikke aktuelt å ta med seg unger på slikt da, når man må bruke 2000+ på inngang også er det jo transport, mat + diverse i tillegg. Nei da blir det nok sofaslitting isteden eller det aller beste ta dem med ut i naturen uten å se på VM i det hele tatt.

Nei nå nå jeg gå og ta ut torturen av hodet og se hvordan disse krøllene ble.
Ha en flotters dag videre alle sammen

Er ikke livet herlig? Fantastisk, rosa skyer, svarte hull og hindringer.

Det er stille på meg. Har ikke glemt bloggen. Men kan ikke bruke for mye tid her inne. Den blir jo ganske altoppslukende når man setter igang. Ting skjer her på et litt annet plan enn jeg hadde tenkt meg. Livet er ganske fantastisk. Har fått i gang kroppen på en helt deilig måte. Tror jeg har funnet meg en ny treningsform. Eller ikke bare en men to. Så da bør det ikke ta lang tid før kroppen er der jeg ønsker. Merker jo at formen blir bedre for hver dag som går. Både fysisk men og psykisk. Så nå er mor i ferd med å bli et litt farligere menneske. Du skal ikke la deg lure av kroppen min utseendemessig, den tåler mye mer enn man skulle tro. Og gleder meg til å få en mer allsidig approach til mange sider av livet. Nå er jeg i ferd med å skulle ta meg en liten joggetur som oppvarming. Tenke seg til. Jeg som hatet jogging og løpeturer. Jeg skal nå frivillig ut å jogge hihi. Etterpå blir det endel hjemmeøvelser. Mangler bare treningspartnere, men dem kommer nok med snart.

Det adrenalinet som kommer frem med treningen er jo bare skjønn. Burde vel funnet frem skiene men dem får jeg dessverre ikke. Har skoene mine da. For hadde vært et perfekt skiturvær nå. Nei nå skal jeg ut i finværet. Ha en god mosjonsdag alle sammen. Beveg dere og kjenn at kroppen lever :) Alt blir mye bedre av det. Og ikke gi opp om du ikke får til ved første forsøk.

Klem, smil og lev.

Les mer i arkivet » April 2011 » Mars 2011 » Februar 2011
enmorskamp

enmorskamp

35, Moss

Skriver om kampen for å bli fri fra en psykisk og fysisk voldelig mann, og retten til å gi barna en trygg oppvekst uten vold. Om hverdagen vår og tankene mine. Hendelser som skjer på godt og vondt. Hva jeg synes om samfunnet og rettssikkerheten når man rømmer fra en vond hverdag til en annen. Ja stort sett det som rører seg i huet mitt. Både med humor og glede, men og vedmod og sorg. Hva tenker jeg om kjærligheten fremover...

Norske blogger bloglovin ¨BloggTopplisten.com - Stem frem din blogg!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits